ET OPPGJØR MED HELVETE

Categories Blogg

Uredigert, nakent – men så ekte. Noe virkeligheten faktisk er. Livet er absolutt ingen dans på roser. Vi kan ha gode perioder, men vi kan også oppleve forferdelig dårlige perioder. Noe hele 2019 var for meg. Unntaksvis at jeg fikk min nydelige sønn, mitt fjerdefødte barn. Han var lyset i all elendigheta. Men likevel var det året et av mine tøffeste..For helvete, – det var i 2019.

⚡️ Året startet med tragedie, når vår nydelige katt ble brutalt angrepet av 2 hunder. Det var uker med tårer, redsel, og et økonomisk ran når hundeeieren ikke ville betale noe, men mest av alt vondt for lille Georg som nesten måtte bøte med livet for andres idiotskap. Innlegget om denne opplevelsen kan du lese her.

⚡️Jeg gikk jo gravid med Liam første halvåret av 2019. Fødte en nydelig velskapt hjerteskatt 24 juni. Men månedene i forkant var slett ikke nydelig. Jeg hadde svangerskapsdepresjon. Det opplevdes så overveldende og lite greit. Andre var så i himmelen for sine svangerskap, mens jeg bare gråt. Men likevel holdt maska på, for hvem vil vel vise at man er deprimert i sitt livs største fase? Tabu kalles dette. Det er påtide å virkeliggjøre dette temaet.

⚡️ Endelig når Liam ble født måtte jo depresjonen gå over. Trodde jeg.. Jeg var overlykkelig over den vakre lille skapningen vår, han var så nydelig og så perfekt, det var så fantastisk å se det fine samspillet som pappaen og storesøskene hadde med han. Likevel var jeg tom og overveldet på en og samme tid. Da vi skulle reise fra sykehuset var det en ubehagelig følelse inni meg. Etter de andre fødslene mine hadde jo sommerfuglene oversvømt seg i magen min – av lykke. Men ikke denne gangen. Sommerfuglene uteble. I det vi kom inn døra hjemme, brast jeg i gråt. Jeg gråt og jeg gråt. Jeg fikk brått en følelse av å ville dø. Jeg passet plutselig ikke inn her mere. Det var skremmende, for jeg ville jo egentlig ikke dø. Hvor kom disse tankene fra? Jeg hadde fødselsdepresjon. Og det i seg selv var skremmende, for jeg tenkte jo det ville gå over etter fødselen. Jeg var så redd. Jeg var redd for å ikke bli knyttet til barnet mitt, redd for hvordan livet skulle gå videre. Heldigvis var jeg åpen og ærlig med familie og venner om disse følelsene, fikk god støtte til å komme meg igjennom det, og det ble bedre for hver dag. Etter 1 måned var jeg som meg selv igjen. Vi hadde en fantastisk sommer, og tok en familieferie for første gang som familie på 6 – til Tyrkia, i september. Vi hadde det så fint..

⚡️ Men lykken skulle ikke være langvarig. 24 september skjer det utenkelige. Min umistelige hund og bestevenn ble brått syk. Han fikk hjerneslag. Han skulle ikke leve lengere enn et døgn. Alt skjedde så fort, jeg føler jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel, og ble kun sittende igjen som et spørsmålstegn i sorg og sjokk. Og den sorgen forsvinner ikke, det er en bunnløs sorg. Dagene må jo fortsette, jeg har jo et liv å leve, barn å ta meg av, men sorgen vil alltid være der. Den eneste forskjellen fra da til nå er at jeg har lært meg å leve med den. Innlegget om det skjebnesvangre døgnet for Amir kan du lese her

⚡️På toppen av kransekaka gikk jeg i økonomisk tap etter mye uforutsette utgifter til både hus, Georg som ble skadet, ikke bare 1 men 2 ganger i løpet av året og veterinærutgifter til Amir, som bare endte i sorgen.

Hvordan taklet jeg alt dette? Det var ikke enkelt, men jeg måtte endre tankemønstre. Jeg måtte overbevise meg selv om at det kommer gode ting, og det er gode perioder i livet også. Det er tøft mens man står midt i det. Men det å ikke gi opp, et det aller viktigste.

2020 derimot har hatt en pangstart i den positive og gode retningen. Jeg har så mye bra å se fram til, og ikke minst svært takknemlig for det jeg allerede har. En fantastisk familie, noen herlige venner og en karriere som ser lysere og lysere ut for hver dag.

Sender et smil og en klem til alle som trenger det. Husk å ha tro på deg selv, og ikke gi opp når det stormer som verst. 🤍

-xoxo, Vanessa

 

2 kommentarer

2 thoughts on “ET OPPGJØR MED HELVETE

  1. Kikket litt i kortene og litt i runene….
    Nå ser det da veldig lyst ut.
    Særlig fra april 🙂
    Krysser fingrene.

    Mvh Heksa :p

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *