LIVET BLE SNUDD OPP NED PÅ UNDER ETT DØGN

Categories Blogg

Du vet den følelsen når hjertet ditt føler at noe skal vare for evig, men likevel vet realisten i deg at det ikke vil vare. Ikke lenger enn noen år.

Vel.. Jeg ønsker å ta dere med tilbake til den dagen som knuste hjerte mitt. Den dagen jeg ble sittende igjen som ett stort spørsmålstegn, og etterlatt med sjokk, en vanvittig stor sorg og et ubeskrivelig stort savn. Det var den dagen en herremann med navn Amir reiste fra meg. Denne herremannen var min beste venn. Ett familiemedlem, en turkamerat, en “bror” for ungene, og en del av “ungeflokken” min. Ja, han var også en hund da. En hund tenker du? Var han bare en hund? Ja, men så mye mere enn bare en hund. Den vakreste sjelen jeg noen sinne har fått oppleve. Han var once in a lifetime. 

Men tilbake til helvete – det døgnet som forandret alt. Det ubeskrivelig vonde døgnet, som startet 24 september. En kveld hvor alt var ved det normale, barna lå å sov, jeg og samboeren min sitter i sofaen å ser litt på tv før leggetid, Amir ligger på gulvet foran sofaen som han pleide, sov så godt, som han pleide. Plutselig fyker Amir opp fra gulvet, han løper sidelengs, og strever for å holde seg på beina, men ramler inn i stuebordet, så alt på bordet velta. Alt gikk så fort. Jeg hoppet opp av sofaen å griper tak i min gode venn, holder rundt han å prøver å roe han ned. Forteller at “mor er her, alt vil gå bra”. Etterhvert roer “anfallet” seg, og Amir er sliten. Vi legger plutselig merke til noe rart ved han. Han ser ikke ut som han pleier. Nei. Han var slapp i høyre side av ansiktet sitt, som om at han var lam. Jeg ringte veterinæren å fortalte om dette som hadde hendt. Han tenkte det samme som meg. Hjerneslag. Vi ble enige om å se an situasjonen over natten, og avtalte å møtes på klinikken klokken 10:00 neste morgen. Han sa også at vi burde forberede oss på det verste og at det ville nok mest sannsynlig komme flere slag.

I løpet av natta og mårningen hadde han fått 2 slag til. Samboeren min ble hjemme fra jobb denne dagen for å være hjemme med minstemann. Mens jeg kjørte ungene på skolen, fikk jeg melding fra sambo om at han hadde hatt enda ett slag. 

Jeg kom hjem igjen, holdt rundt min beste venn og sa at dette måtte ordne seg, mens tårene triller ned i nakken hans. Men tankene på at dette var siste gang disse labbene tuslet rundt i huset var tilstede. Da vi kom til klinikken ble han undersøkt av veterinæren, som bekreftet slag. Amir var altså lam i halve ansiktet og blind på det ene øyet. Han ville anbefale meg å la han slippe. 

Alt raste sammen i hodet og hjerte begynte å briste. Men jeg kunne ikke være egoistisk. Selv ikke bare for en dag ekstra. Gutten min kunne ikke lide, det var ikke rettferdig. Avgjørelsen ble da tatt, han skulle forlate meg. Jeg satt sammen med han hele tiden, tørket spyet hans – da han ble veldig kvalm før han sovnet stille inn. Jeg pratet til han hele tiden, og ønsket han til slutt god tur. Kl 10:30, han tok ett siste åndedrag, jeg gråt og jeg gråt. Alt var så tomt, så meningsløst. Jeg sa til veterinæren at jeg skulle komme tilbake å betale senere. Klarte ikke se at han skulle legges i en søppelsekk. 

Jeg kjørte hjem. Med ett halsbånd og en lenke i hånda. Ingen Amir. Jeg var sønderknust, og klarte ikke fokusere på noe. Jeg så den tomme hundesenga, kjente på det tomme hjertet. Timene gikk, og jeg måtte mote meg opp. Jeg skulle fortelle barna at han ikke var her mere. 

Jeg måtte ta meg sammen for å være sterk for de. De yngste barna tok det egentlig vel så greit. Men eldstemannen ble så inderlig lei seg. De hadde jo hatt hverandre siden de var små nurk begge to. Leonard var bare 5 mnd, når den skjønneste hunden på 8 uker kapret hjertene våre. 

Tenk så fort ting kan snu. Ja det er en hund – men likevel så elsket og uerstattelig. 

Amir gikk bort 25 september 2019. Dagen da livet ble snudd opp ned. Han skulle fylle 8 år, den 22 desember 2019. Slik ble det da altså ikke. Men han vil alltid være med oss, og vi minnes han med så mye godhet og glede. Takk for alt vennen min.

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *