NÅR KAN MAN TILLATE SEG Å GÅ VIDERE?

Categories Blogg

Er det en fasit på sorg eller tidsfrist for når man skal være ferdig å sørge? Jeg føler jeg blir oppgitt over andres trangsynthet. Etter det ene innlegget jeg publiserte i går, fikk jeg en kommentar på Facebook siden min om at det jeg omtalte som et helvete for meg, var et himmelrike. Hvordan kan andre tillate seg å karakterisere andres opplevelse av sorg? Det er så galt. Jeg mener at vi skal ikke konkurrere om sorg, og hvem som har det verst. Det blir helt feil. Så klart er det alltid noen som opplever noe verre enn andre. Jeg vet jo, at det er så mange som har opplevd langt større helvete en meg. – Som å miste et barn for eksempel. Men jeg har stått midt i det hvor noen nært meg mistet sitt barn. Nemlig min mor, hun mistet sin sønn, og jeg mistet min bror. Er det et himmelrike? Nei, så langt fra et himmelrike som man kommer.

Det er greit at man har sine meninger, og det er lov å ytre de. Men tenk litt over hvilke situasjoner du omtaler deg i, hverken om hva andre opplever som sorg eller hvor lenge de skal sørge.

Jeg har opplevd å miste mange. Både slekt, nær familie, dyr, venner og bekjente. Det som desidert er det største tapet, er tapet av min bror, men også tapet av min hund. Den hunden var en del av ungeflokken min, han var min bestevenn, og den jeg har tilbrakt mest tid med i løpet av de siste 7,5 årene. Så det er klart det gjør vondt. Og jeg er passelig lei av å høre at “livet går videre” og “tiden leger alle sår” og det som kanskje er det verste: “det er jo bare en hund, sånn er livet”. Hvilken rett har andre til å karakterisere min sorg?

Og når kan man tillate seg å gå videre? Jeg vet at flere opplever det som vanskelig å gå videre, leve livet, smile og le igjen. De opplever dårlig samvittighet overfor den de har mistet. Det er et så sårt tema, og det er kun den som sørger som vet. – Vet hvordan det føles, akkurat inni sitt eget hjerte.

Når det gjelder min sorg overfor de jeg har mistet, så vil det alltid gjøre vondt. Jeg vil sørge for alltid. For så vondt gjør det faktisk, for meg. Den eneste forskjellen fra tidligere til nå, er at jeg har lært meg å leve med den.

 

Jeg håper alle kan respektere hverandre og være greie med sine medmennesker. Hvertfall under så sårbare temaer som sorg. Så vær så snill, har du ikke noe fint å si så la heller være. Ikke gjør vondt verre. 🤍

2 kommentarer

2 thoughts on “NÅR KAN MAN TILLATE SEG Å GÅ VIDERE?

  1. Skjønne virkelig ikke at noen kan skrive nå sånt.
    Det er kanskje synd å si det i den her settingen, men de må jo regel rett være sjalu på en eller annen måte.

    1. Ikke godt å si hva som foregår i hode på slike mennesker. Men trist et det, å skal komme med oppgulp til mennesker som allerede har det vondt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *